Middelaldergårdene

 

De 17 gårdene som kommunevåpenet referer til, er oppsummert under artikkelen om kommunevåpenet.  Her er en kortfattet omtale av hver enkelt gård. Det er ment at tekstene skal utvikles etter hvert, men ikke for omfattende tekster.

 

1) Bålerud har gnr. 35 og ligger på Svartskog i Oppegård kommune. Tidligere husmannsplasser og bruk under Bålerud er øvre og nedre Rødsten, Linnekastet, Gartnerboligen, Nedre Bålerud, Stubberud, Langli og Solberg, samt Bålerud skole.
(Lokalhistoriewiki).

 

2) Dal har gnr. 46 og ligger på Svartskog  i Oppegård kommune. Husmannsplasser og bruk under Dal er Skjærvika, Dalsstua, Dalsplass samt Tyrigrava og Sandvigen.
(Lokalhistoriewiki).

 

3)  Ekornrud er en gård i Oppegård kommune(gnr. 41, bnr. 35). Siden 2003 har det vært stall og ridesenter på gården. Deler av eiendommen har blitt industri- og boligområde. Navnet er skrevet Ikornarud (middelalder), Egernerud (1648), Ekornarud (1723). Ekornrud er en av de 17 middelaldergårdene som er symbolisert i Oppegårds kommunevåpen. Gården ble trolig ryddet en gang mellom år 1100 og 1350. Muligens er opprinnelsen til navnet at det var mye ekorn i området. Ekorn kunne gi en god ekstrainntekt da pelsen var ettertraktet og verdifull. Gården ligger i sydenden av Kolbotnvann, og grenset i sin tid til Kullebunden(Kølabonn) i nord, Vestre Greverudi syd, Østre Greverudog Fløysbonni øst, og i vest til Gjersjøen og Vassbonn. Første gang gården er nevnt i skriftlige kilder, er da adelsmannen og eieren av Hvitebjørngodset, Gunde Lange, kjøpte Ekornrud og Ormerud i 1620. Deretter fulgte gården Ljansgodsets eierrekke fram til ca. 1747, da den ble solgt på offentlig auksjon, og Hans Knutsen ble eier. Deretter skiftet gården eier mange ganger, før den på begynnelsen av 1800-tallet ble kjøpt av major Lars Ingier, som da nylig hadde kjøpt seg inn i Hvitebjørngodset. Først kjøpte han en halvpart i 1806 for 2000 riksdaler, og resten for 1800 riksdaler i 1808.

Kilde: Oppegård leksikon, som omtaler eierrekken litt annerledes i tiden fra ca. 1700:  Til 1720 Gyri Baardsdatter, 1739 Hans Knudsen, rundt 1801 Wilhelm Eriksen, senere Lars Wilhelmsen til 1806. En halvdel i 1808, resten til major Ingier. Husmannsplass: Tømtehytta (Øvre Ekornrud).                                  
Kilde:  Oppegård Historielags kalender for 2008, mars.
Ballangrud, Erik: Oppegård Leksikon - på Oppegårdhistorielags hjemmeside.

 

4) Vestre Greverud gård  (gnr/bnr 43/1) var en gård, sammen med Østre Greverud, fra utskillelsen fra Sætre gård. For den felles historien, se Østre Greverud gård. Det er usikkert når gårdene ble skilt i en østre og en vestre. Skinnbrevet omtalt i den felles historien kan tyde på at dette skjedde allerede på 12-1300-tallet, uten at vi derved kan utlede at det ble bygget bygninger på den vestre delen. Andre kilder antyder at dette kan ha skjedd først på 1500-tallet, kanskje i forbindelse med at jorda ble tatt opp igjen etter Svartedauen. Et særpreg ved Vestre Greverud er at gården alltid har representert eier- og anvarsforholdet for flåte- og senere båttrafikken over Gjersjøen, mellom Flåtestad og Kurud. Ifølge skattematrikkelen av 1647 het eieren av Vestre Greverud Rasmus Søffrensen, mens gården ble drevet av Joenn Greffuerud. I år 1700 er det dennes sønn Ole Joenn Greffuerud som er eier. Eierforholdene på Vestre Greverud er nøye omtalt i Willy Østbergs hefte om Greverudgårdene.  I 1870 overtar Andreas Andersen Biltvedt gården. I hans tid blir eiendommen Myrvoll skilt ut fra Vestre Greverud, og gården avgir grunn til jernbanen som blir bygget i årene 1874 til 1879. I 1909 skiller hans sønn og arving ut plassene Flåtestad og Holen, og bosetter seg på Holen. Vstre Greverud blir solgt til Bernhard Skjerven i 1912. I 1991 selger Erik Skjerven gården. Innmarka er etter det blitt benyttet til boliger, handelssenter, gartneri, skole, aldershjem m.v. Hovedbygningen er fra 1700-tallet, en tidstypisk midtkammerbygning, som fortsatt står på eiendommen. Driftsbygningen er revet og erstattet med et moderne villakompleks.  Husmannsplasser som har hørt under Vestre Greverud var: Myrvold, Sandås, Frydenberg, Holen og Flåtestad. 
Kilde:  Lokalhistoriewiki.

 

5) Østre  Greverud  (Greifarrud) gård ble trolig ryddet i tidlig middelalder, antagelig på 1000-tallet, etter å ha vært en del av urgården Fløysbonn, og senere Sætre. Opprinnelig var Greverud èn gård. I henhold til et skinnbrev (avtale skrevet på skinn, jf. Diplomatarium Norwegicum)  fra år 1289, ble Greverud (Greivarud i Follo) bygslet fra hertug( senere konge) Haakon Magnus til Arne Gasse. Skinnbrevet forutsetter at kongen selv skulle få igjen halve gården etter at denne var ryddet. Arne Gasse fikk vestre del av gården som hadde sundtoll- og fiskerettigheter i Gjersjøen.Den opprinnelige gården antas å ha vært Østre. Østre Greverud ble drevet som gårdsbruk med forskjellige eiere fram til 1970-tallet. Da eksproprierte  kommunen halvparten av innmarka med tanke på boligbygging. Det ble ikke noe av, og i 1987 foreslo Oppegård Idrettslag å utvikle gården til idrettspark og golfbane. Dette ble altså akseptert, men ikke uten videre. Diskusjonene pågikk lenge, det var markerte meningen om at kommunen ikke burde leie bort så store arealer for så liten leie, og at golfaktivitetene ville komme på bekostning av friluftslivet. Mange var redde for at passering over golffeltene ville bli forbudt i den beste tursesongen.  Kommunen kjøpte imidlertid resten av gården med tanke på golfdrift, og etter hvert ble dette alminnelig akseptert. Det er i dag liten konflikt med beboerne i nabolaget om slike spørsmål.  Av bygningene på gården, er det  bare stabburet (1918), drengestua og sidebygningen (1904) som er av gammel dato. Drengestua er den eldste (trolig 1870-tallet), siden den ble flyttet til nåværende plassering fra tomten hvor sidebygningen ble bygget.  Den opprinnelige låven ble revet i 1927, og bygget større. Denne brant i 1970, og ble gjenoppbygget i 1972. Hovedbygningen er ny, bygget i samme form som den tidligere, men i moderne stil, etter brann i 2001.
Kilde.  Historielaget.

 

6) Grønmo  (Gnr/bnr   34/1). Stedet/gården het i gammel tid  - allerede f.Kr. - ”Grimahaugr”, eller ”Grimuhaugr”.  Grønmo var tidlig egen gård,  prestegård fra ca. 1150, og  fram til Svartedauen. På 13 -1400-tallet var eier Nonneseter Kloster i Gamle Oslo, og gården benevnes da  ”Grimo på Ruden”.  Senere ble gården enkesete for presten på Nesodden. I 1578 er gården benevnt ”Grønmo”, senere ”Grenoe” (1616), og eier da også  ”Schirwigen”,  (Skjærvika ved Gjersjøen), som på den tiden trolig var båtfeste for trafikk fra nordenden på Gjersjøen. Andre navn har vært Grimoe, Gremmo, Grennie m.v. under ganske mange forskjellige eiere opp gjennom årene.    I  1851 ble eiendommen kjøpt av kjøpt av H & M Ingier, eier av Ljansbruket. Nåværende bolighus ble bygd ca. 1830, og er det eneste hus som gjenstår på gården i dag. I skråningen mot øst finnes rester etter uthuset, og mot nord-øst kan man finne spor etter gårdens brønn.  Nåværende eier er Oppegård kommune. 

 

7) Hvitebjørn gård  (Gnr 48 / bnr  32).

Fra Lokalhistoriewiki: H vitebjørn har gnr. 48 og ligger lengst nord på Svartskog i Oppegård kommune. Gården hørte i sin tid til Ljansbruket.  Plasser under Hvitebjørn: Holmen, Smedberget, Kruttstua, Kruttmølla, Verkstedet, Øvresaga, Langstrøm, Sandbukta.             

Og fra egne arkiver: Hvitebjørn gård er en av Oppegårds 17 middelaldergårder, og er således symbolisert i Oppegårds kommunevåpen. Gården ble imidlertid trolig tatt opp allerede tidlig i kristentid, kanskje noe etter gården Oppegaard lenger sør. Hvitebjørn gård ble trolig lagt øde av Svartedauen ca. 1350. Enda ca. år 1500 er gården omtalt som ødegård.  I 1529 kjøpes gården av Henrik Krummedike. Fra da er Hvitebjørn-navnet knyttet til den omfattende sagbruks- og møllevirksomhet m.v. i Gjersjøelva, og de senere Ljansbruket/Ingiergodset fra til midten av 1900-tallet. Eierne av Hvitebjørn/Ljansbruket var av de mektigste innen godseierstanden i Norge, representert med navn som Gunde Lange, Peder Pederssøn Müller og Lars Ingier m.fl. I kortere perioder har også kirken og kronen eid Hvitebjørngodset.  Fra 1914 forpaktet Hilda og Juul Bråten Hvitebjørn gård. De fikk kjøpe gården av Ljansbruket i 1948. I 1980 solgte arvinger gården til Oppegård kommune, som leide den ut igjen, etter hvert til nåværende brukere som er av slekten Bråten. Gården drives som miljøgård, bl.a. med oppstalling av hester og terapiridning.

 

8) Kullebunden    

Kullebund (gnr 40) ligger midt i Kolbotn sentrum og blir ofte omtalt som Kullebunn hovedgård. Kullebunn står på lista over historiske bygninger i Oppegård og ble skiltet i 2003.
Kilde:  Lokalhistoriewiki

 

9) Kurud har gnr. 45 og ligger ved Gjersjøen, på Svartskog i Oppegård kommune, tett ved grensa til Ås kommune. Husmannsplasser under Kurud var Skeisen, Skeiseåsen og Kurudåsen. I dag blir jordene til Kurud brukt som golfbane av Gjersjøen golfklubb.
Kilde: Lokalhistoriewiki.

 

10) Li gård  (gnr. 39). Lye 1578, Lijd 1594, Lied 1717, Liid, Lie. En av de 17 middelaldergårdene. Den ligger lengst nord i kommunen, vest for Jernbanelinja, og mot Oslo grense. Gården ble trolig ryddet på 700-tallet e.Kr.
Opprinnelig på 140 mål innmark og 1200 mål skog. Kjente eiere: Tore Pedersen (1600-1710), sønnen Per Toresen (1669-1762) fra 1710 (eier også Østre Oppegård) selger Li gård i 1717 til Lars Mikkelsen (1657-1739).
Enken Ingeborg Hansadatter sitter med gården til hun dør i 1752. Sønnen Lars Larsen (?-1762) overtar. Han har fra før Nedre Ormerud og Vassbonn. Han dør ugift og barnløs.
Ormerud og Vassbonn selges ut, og gården blir nå kjøpt av Ljansgodset ved Karen Vogt.
Fra 1760-tallet til 1952 blir gården drevet av forpaktere, da den ifm fordelingen av Ljansbruket til arvingene ble overtatt av Alice Juul.    
Li har avgitt grunn til Kolbotn gravlund. Byggefeltene Li-Mellomåsen-Trollåsen samt industrifeltet Mastemyr er utskilt fra gården.
Husmannsplasser: Lienga, Rike og Langstrøm
Kilde: Oppegård Leksikon ved Erik Ballangrud.

 
11) Oppegård Søndre har gnr. 36 og ligger på Svartskog i Oppegård kommune. Gården hørte til Ljansbruket og hadde husmannsplassene Rud, Rødkilden og Bråte. Gården ligger midt i Svartskog landskapsvernområde og har 280 mål dyrka mark og 3500 mål skog. 
 Kilde: Lokalhistoriewiki.

 

12) Oppegård Vestre har gnr. 32 og ligger på Svartskog i Oppegård kommune. Gården hørte til Ljansbruket og hadde husmannsplassene Torbjørnrud, Bjørnsrud og Bekkensten.  
 Kilde: Lokalhistoriewiki.

 

13) Oppegård Østre har gnr. 33 og ligger på Svartskog i Oppegård kommune. Gården hørte til Ljansbruket og hadde husmannsplassen Leirskallen.
Kilde: Lokalhistoriewiki.

 

14) Ormerud  

Fra lokalhistoriewiki.no:   Ormerud er en navne- og matrikkelgård i Oppegård kommune. Navnet er skrevet Ormerwdt (1537) og Ormerud (1723). Den eldste gården ble antagelig skilt ut fra gården Kullebund og ryddet rundt 1100 eKr. Selve gården lå mellom Dalsveien og Skiveien litt syd for grensen til Oslo. Gårdens størrelse var på ca 880 mål. Jordveien besto for det meste av leirjord og var tung å drive. Tidlig frost var også en plage. Noen ganger måtte en røyklegge dalen for å redde avlingen. Først etter 1749 bodde og drev eieren gården selv. Før den tid var det leilendinger.                                             

Nedre Ormerud Gnr 38.1(38.54) også benevnt Vestre Ormerud. Dette er den eldste av Ormerud-gårdene og er en av de 17 middelaldergårdene som er illustrert i kommunevåpenet. Gården ble kjøpt av Peder Hansen Ormerud i 1832, som driver den til 1870. I 1804 ble gården utpekt til postgård, men det var trolig Øvre Ormerud (se nedenfor) som utførte oppdraget.                                                                                                                                              Eiere: 1749-Lars Larsen Lie. Før 1769-78 Jacob Halvorsen. 1778-1832 Samme eiere som Øvre Ormerud (sd) 1832-(?) Peder Hansen. 1870-1911 - Theodor Hansen. 1911-(?) Trygve Hansen. Eier også Kullebund gård. Utparsellert til boligtomter fra 1912. Hovedbygningen revet ca. 1972. Husmannsplasser: Nordbråten ligger helt inn til grensen mot Oslo, nesten oppe ved Fjellveien. Hovedhuset og et mindre uthus står fortsatt.                                                                      

Øvre Ormerud (gnr/bnr 38/2), også kalt Ormerudbråten, Mørck-gården, og Augestad i nyere tid. Var opprinnelig en plass under Ormerud (nedre), men var nok den sentrale Ormerud-gården etter at Den Fredrikshaldske kongevei ble anlagt forbi gården på 16-1700-tallet. De siste husene på gården ble revet i 1970-årene, for å gi plass til Tårnåsen senter. Grunnmursrester etter hovedhuset er fortsatt synlige. På 1950-tallet ble det parsellert ut en rekke tomter som nå kalles Augestadgrenda.                                                                                                                                    Eiere: Antoni Müller selger 1741 og 1744 eierparter til Gunder Hansen. I 1749 kjøpt av Henrik Christensen som straks selger den videre. Den er på salg hele fem ganger til 1752. Da blir den kjøpt av Christian Sax. 1763-69 Nils Evensen. 1769-78 Jacob Halvorsen (svigersønn). Igjen på salg 5 ganger. 1790-1801 Peder Christiansen. 1801-26 Jacob Jacobsen Ormerud. 1826-31 Christian Lund. 1831-46 bokbinder Kampe. 1846 Theodor Pedersen. 1846-71 Gunder Mørck. 1871-ca 1900 Karl Gustav Mørck (bror). Ca. 1900-34 Johan Fredrik Mørck (sønn). 1934-ca. 1960 Anders Augestad. Eier også Nedre Ormerud.                                                                                                                   Husmannsplasser: Høyås, Jomfrubråten og Langebroe. De to siste eksisterte på slutten av 1700-tallet, men forsvant på 1820-tallet.   
Kilder:  Østberg, Willy: ”Kullebund og Ormerud gård”. Lokalhistoriske skrifter nr. 3. 1995. Ballangrud, Erik: Oppegård Leksikon på Oppegård Historielags hjemmeside.

 

15) Sjødal har gnr. 37 og ligger lengst sør på Svartskog i Oppegård kommune, helt ved grensa til Kjærnes i Ås kommune. Sjødal er en av de få gårdene i Oppegård som ikke hørte til Ljansbruket.   Husmannsplasser under Sjødal er Sjødalenga og Sjødalsstrand.
Kilde: Lokalhistoriewiki.

 

16) Sætre har gnr. 44 og ligger i Oppegård syd i Oppegård kommune.
Kilde: Lokalhistoriewiki.

 

17) Vassbonn har gnr. 47 og lå på Kolbotn i Oppegård kommune. Bygningene på gården er borte i dag. Husmannsplassen Fiskeråsen hørte til Vassbonn.  
 Kilde: Lokalhistoriewiki.

 

-----------------------------------0---------------------------------------------------

 

Så langt de 17 middeladergårdene, som altså er symbolisert i Oppegårds kommunevåpen. En gård savnes kanskje i dette oppsettet. Det er Fløysbonn. Fløysbonn (Fløgspan) var imidlertid ikke en av Oppegårds middelaldergårder på den tiden kommunevåpenet viser til. På den tiden lå Fløysbonn i Aker kommune, og kom ikke inn i Oppegård før i 1948, i forbindelse med at Aker kommune da ble avviklet og lagt inn under Oslo. En liten del ble tidelt Oppård, Fløysbonn gård med jord- og skogeiendommer.  Det betyr ikke at Fløysbonn er mindre viktig i områdets historie.  Gården regnes som en av to urgårder i vårt område. I denne sammenhengen regnes Fløysbonn for å ha eid landet øst for Gjersjøen, og helt inn til Langen i Ski, inntil utparselleringene startet, antagelig i løpet av siste årtusen f.Kr. Formelt er ikke Fløysbonn omtalt skriftlig før på 1600-tallet.                              Den andre urgården var Fåle, innerst i Bunnefjorden, ved dagens Pollevann. Gården eide hele Svartskogområdet, opp til Gjersjøelva, og sørover mot Nordby i dagens Ski, inkludert Nøstvet, som antas å ha fått navn etter ”naustene” i Pollen.   Oppegård-gårdene (Uppigard/Yppigard) ble skilt ut fra Fåle – Uppigard i forhold til gården ”der nede”…..