Det gamle Kolbotn

 
La oss tenke oss tilbake til slutten av 1920-årene. Stedsnavnet var nytt og ennu ikke innarbeidet. Mange holdt fortsatt fast ved Kullebunden. Jernbanen hadde enkeltspr og et ønsket stoppested ved Solbråtan var umulig fordi det var for bratt! Tunge tog den gang hadde skyvelok bak som dyttet på til Nordenga hvor det g et fløytestøt og returnerte til Oslo.
 
Av virkelige veier hadde vi bare en. Den gikk fra Gjersjø bro forbi Rasten, stasjonen, Stabburet, Haslebakken (Kirkebakken), opp Sønsterudveien og videre til Oppegård syd. Like før avkjøringen til Skrenten var det en grind og her sluttet Kolbotn.
 

Hele saken

Tårnet og dets voktere

Branntårnet på Grønliåsen ble reist av Ljansbruket, ombygget i 1932 og ble revet i begynnelsen av 60-årene. Det var også branntårn på Haukåsen i Oslo og Kjerringhøgda i Ski. Disse hadde telefonforbindelse med hverandre og kunne krysspeile og dermed angi nøyaktig hvor det var brann. Etter at det ble vanlig med flyovervåking er brannvaktene nedlagt, men Kjerringhøgda er restaurert til utkikkstårn.
 

Hele saken

Oldtidsveien – fra Grønliåsen i nord til Fløysbonn i syd

 

Oldtidsveien over Grønliåsen (Foto: Egil Wenger)

Den som ikke har vært på Grønliåsen og gått strekningen fra Prinsdal til Fløysbonn, bør gjøre det. Terrenget er vakkert g variert, opp åsryggen i nord, og langs toppen i ca. 1 km, med utsikt til alle kanter. Man passerer røyser underveis, særlig oppunder og på toppen, det meste på Oslo-siden av kommunegrensen. Tar man fantasien i bruk, er det ikke vanskelig å forestille seg våre oldtidsforfedre ferdes på den tids «E6» til fots eller på slep, fra bygdene nordafor (før Oslo ble by) til flatlandene i syd, eller på jakt og røvertokter. Vi snakker sannsynligvis om tiden fra over 3000 år siden og opp til 3-400 år siden.


Hele saken

Kampen mot ny Mastemyrvei i Kolbotn sentrum

Arbeidet for å hindre at det ble bygget en ny Mastemyrvei gjennom Kolbotn sentrum, startet da Statens Vegvesen og firmaet Taugbøl & Øverland på 60-tallet la fram et prosjekt hvor veien skulle gå på framsiden av Rikeåsen, over Skolebakken og Ormerudveien, for å «lande» bak Hovedgården. Prosjektet berørte mange eiendommer i sentrum, og skapte umiddelbart protester. «Rasten» var en av bygningene som ville forsvinne. Der jeg bodde, nederst i Ormerudveien, ville vi få brua i høyde med stuevinduene.


Hele saken

Veier i Oppegård : kirkeveien Sætre-Bekkensten

Det er vel kjent at Oppegård kommune, eller Oppegård Annex, som det het før 1915, i alle tider har spilt en sentral rolle som vert for sti og vegføringer mellom befolkningskonsentrasjoner nord og sør for oss, og for den saks skyld, for trafikk fra det sentrale Norge og til øvrige Norden og Europa.

Hele saken

Julekvelden

Erik Ballangrud, fra Oppegård historielags medlemsblad 1/2001

Julekvelden - visste du at det er et stedsnavn her i Oppegård som heter så? Det er en liten bergnabbe som stikker ut i Gjersjøen litt nord for Flåtestad. Navnet knytter seg til et lite sagn:

Fergemann Magda Flåtestad måtte ro to fremmedkarer en mørk og tåkete julekveld over fra Sjeisen. Hun landet feil på den andre siden, men de to takket for turen og gikk rett inn i fjellet. Mest sannsynlig har navnet sin opprinnelse fra en episode i tidligere tider om en ung jente som gikk gjennom isen en julaften og druknet nær bergnabben.

Magda  (Magdalene Marie Gundersdatter, født 1850) vokste opp på plassen Åsen på Svartskog som eldst av sju søsken og var gift med Anders Andersen Flåtestad. Hun har forøvrig fått en av boremaskinene som lager tunnel for Follobanen oppkalt etter seg.
 



Historisk punsj - historielagets logo

 
Logoen til Oppegård historielag er vakker og svært betegnende for Oppegård, men opprinnelsen er fra en punsjebolle som ble brukt av Oppegård selskapelige klubb, stiftet i 1917.
 
 

Hele saken

Artikler

Her samles ulike artikler fra Oppegårds historie, som for eksempel:
  • Viktige eller spesielle hendelser.
  • Stedsnavn i Oppegård, hva er bakgrunn for navnet?
  • Osv.

Medlemmer og andre interesserte inviteres til å sende inn bidrag eller forslag til artikler. Historielaget kan love raskt svar og tilbakemelding, og publisering her på hjemmesiden.

Send ditt bidrag til e-post   post@oppegard-historielag.org