Stedsnavn i Oppegård

Stedsnavn i Oppegård, hva er bakgrunn for navnet? Når ble navnet første gang brukt, osv.

Sist oppdatert 9. september 2011 

Her skal det lages en oversikt over stedsnavn i Oppegård, fordi vi tror at dette er av stor interesse for oss som bor i kommunen. Men også fordi vi bør ta vare på våre navnetradisjoner, ved nybygging bør det søkes blant de stedlige historiske navnene. 

Medlemmer og andre interesserte inviteres til å sende inn bidrag eller forslag til navn som ønskes undersøkt. Historielaget kan love raskt svar og tilbakemelding, og publisering her på hjemmesiden.

Send ditt bidrag til e-post   post@oppegard-historielag.org

    

Innledningsvis sies det litt om navnetradisjoner i Oppegård kommune:

·        Da utparselleringen av tomter tok til på starten av 1900-tallet, fantes ingen veier, hver tomt fikk sitt tomtenavn, bestemt av den som kjøpte tomten. Navnet på kjøper ble gjerne benyttet, eller naturnavn, fantasinavn, osv. Brev måte da adresseres med fullt personnavn, tomtenavn, og til slutt stedsnavn. Denne navneskikken kunne bringe posten til fortvilelse, både hos postbud og de som sorterte post. Skikken med bruk av tomtenavn holdt seg frem til ca. 1955 hvor en tok i bruk i bruk veinavn.

·        En annen navneskikk i Oppegård var at gårdsnavn og villanavn på folkemunne skiftet etter hvem som har eid de. Eksempler: Se ”Augestad” og ”Tårnhuset” under.

 

I Matrikkelutkastet av 1950 finnes en oversikt over alle eiendommer i Oppegård kommune på det tidspunktet: http://http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50

Her finnes gården eiendommen er utparsellert fra, brukets nr. og navn (navn på opprinnelig skjøte) samt eier.

 

Veinavn i Oppegård kommune tildeles (august 2011) av ” Utvalg for kultur og oppvekst” i henhold til ”Lov om stadnamn”.

 

 

Ares vei: Vei på Tårnåsen, går nordover fra Vallhallveien mot Oslos grense. Kommunestyret beslutter veinavnet 1. juni 1983. Oppkalt etter Are Frode (1067 – 1148), islandsk historiker, høvding og prest.
 

Augestad: Navnet er i utgangspunktet et familienavn på eier av gården Øvre Ormerud, som er en del av middelaldergården Ormerud, symbolisert i vårt kommunevåpen. Ormerud ble i sin tid delt i to, nedre Ormerud og Øvre Ormerud. Øvre Ormerud ble kjøpt av Anders Augestad i 1934, og familien Augestad var eiere frem til slutten av 1960-årene da gården ble ekspropriert. Gårdens navn har på folkemunne skiftet etter hvem som har eid den, når Augestad eide den ble den kalt ”Augestad-gården”.  De fleste av husene på gården ble revet ca. 1970 for å gi plass til Tårnåsen senter.

 

Stedsnavn:


 

  • Augestadbekken: Augestadbekken har sitt nedslagsfelt helt nordøst i kommunen, opp mot vannskillet mot Oslo. Området rundt Tårnåsen senter og videre oppover mot Grønliåsen er del av nedslagsområdet. Bekken går hovedsakelig i rør, men krysser Skiveien i dagen, som en liten foss. Renner inn i Kolbotn-vannet (i rør) helt nord i Kolbotnvannet (Storebukta), mindre enn 50 meter fra Solbråtanveien.  Augestadbekken er blant de 5 største bekkene som renner inn i Kolbotn-vannet. De 4 andre er Myrvollbekken, Midtoddveibekken, Nordengabekken og Skredderstubekken

  • Augestadgrenda: Fra ”Augestad-gården” ble det utparsellert en del tomter fra gårdens eiendom i åsskråningen ned mot Ormeruddalen – i dag Vestenga, Augestadveien og Vardeveien. Dette området kalles Augestad-grenda.

  • Augestadkollen: Bebyggelsen på åskollen vest for Tårnåsen senter. Har adresse til Vallhallveien.

  • Augestadveien: Veien fra Tårnåsen senter, vestover og ned til Skiveien.

 

 

 

Delingsdalen: Ligger på Svartskog. Går fra området rundt Bjørnsrud til Ingierstrand. Det antas at dalen dannet grensen mellom urgårdene ”Fåle” og ”Ljan”. (ref. ”Aker bygdebok”). Dalen er fortsatt vanskelig tilgjengelig. Ble vernet i 2008, som ”Delingsdalen naturreservat”. Formålet med fredningen er å bevare et gammelskogområde med stor andel rike skogtyper og stort biologisk mangfold.

 

Delingsbekken: Går gjennom Delingsdalen og renner ut i Bunnefjorden ved Ingierstrand

 

Delingsstranda: Tidligere navn på Ingierstrand

 

Eidsdalen og Eidstern (Eidsted):

I Eidsdalen, ca. 150 – 200 meter fra Gjersjøen er det et gammelt skjerp, forsøk på å drive en jerngruve.  Skjerpet er vurdert tatt ut med setteved, etter de tidligste metoder. Eidsdalen kan derfor ha vært tatt ut av tyske bergverksfolk allerede på 1500 eller 1600-tallet. Beliggenheten til gruven heter i dag Eidsdalen og Eidstern. Disse kan ha fått sine navn etter det tyske ”Eistal” (Jerndal) og ”Eisstätte” (Jernsted). Denne antagelsen bekreftes også av gamle kart hvor stedsnavnene skrives uten ”d”, som henholdsvis ”Eisdal” og ”Eistern”.

·        Eidsdalen: Går fra Gjersjøen opp til sydenden av Kolbotnvannet

·        Eidsted: Badested ved Eidsdalens ende ved Gjersjøen

 

Ekornrud: En av de 17 middelaldergårdene.

Stedsnavn:

·        Ekornrud Bro: Ferdig i 1937, danner skillet mellom Kolbotn og Myrvoll

 
Fjellveien: Veien går fra Ormerudveien i Kolbotn sentrum og nordover til Oslo’s grense. Veien var opprinnelig en sti som gikk fra tunet på Kullebunden gård og opp til husmannsplassen Nordbråten under Ormerud gård. Veien ble senere en kjerrevei, og ble regulert i 1910. I takt med den økte trafikken ble veien lagt utenom tunet på Kullebunden gård. Veien ble bygget i årene 1933 – 1942. Veilengden er 1600 m og største stigning er 1:10. Husene på Nordbråten er lite forandret, se også Historielagets kalender 2011 (Plasser i Oppegård).

 

Grønliåsen: Grønliåsen er en langstrakt nord-sørgående ås på seks kilometer, fra Hauketo til Fløysbonn gård i Kolbotn. I tidligere tider ble Grønliåsen kalt for Hellerasta eller Hellerastaåsen. Som vanlig i nyere tid, er eldre navn ofte skiftet ut med navn fra egen tid. Navnet Grønliåsen oppsto trolig etter en brann i vestskråningen av åsen tidlig på 1800-tallet. Etter brannen kom det som vanlig er, opp mye frisk og grønn gjenvekst av gras og løvskog.

I dag er Grønliåsen mest kjent for ”Oltidsveien” som var en del av en sammenhengende vei sørover fra Oslo til Østfold, Båhuslen og København. Oltidsveien var ridevei og sti fra vikingtid og middelalder, bevart helt inntakt like til i dag. Veien er fredet.

Oppegårds høyeste punkt ligger også i skråningen opp mot toppen av Grønliåsen, ved kommunegrensen der branntårnet i sin tid sto.
 

Holteveien: Vei som går fra Kolbotnveien og nordover, ender i en gangvei som går videre til Rosenholm stasjon. Trolig stammer navnet fra det faktum at området veien går på, het Holtejordet fra tiden før jernbanen kom.

Husmannsplassen Holtet (under Kullebunden gård) lå mellom Kapellveien der den gamle Kullebund skole nå ligger og jernbanesporet. Husmannsplassen Holtet forsvant rundt 1910. Den gamle Kullebund skole er nå skiltet av Oppegård Historielag.

 
Hvitebjørn: Gård lengst nord på Svartskogplatået, nord for Delingsdalen. Gården er en av middelaldergårdene symbolisert i Oppegårds kommunevåpen. Opprinnelsen til navnet er ikke kjent, men minst 3 alternativ finnes, hvorav det sistnevnte regnes for mest sannsynlig:

·        Nordsiden av Gjersjøelv-dalen er som kjent Ljan. Tolkning av dette navnet kan godt være ”Lion – løven”.  Da skulle man ikke være snauere sør for Ljanselva/Gjersjøelva. Dermed ble navnet Bjørn  -  ”Hvitebjørn” etablert.

·        Det er bekreftet at det finnes albinoer av bjørn, det blir tolket som de godt kan være hvite i pelsen. En slik bjørn har det i sin tid sikkert vært i området - altså: Hvitebjørn.

·        Den mest sannsynlige opprinnelse til navnet: Det var et seilingsmerke nede ved Bunnefjorden vis-a-vis gården oppe på åsen innenfor. Merket var en fjellformasjon i hvit stein, og kunne godt illudere en Bjørn. På kart fra 1800-tallet er dette stedet benevnt ”Bjørnehovedet”.  Teorien kan bekreftes ved at det både hist og her i Oppegård kommer fram hvite bergarter blant det grå. ”Punchebollen” med mønster som går igjen i Historielagets logo, har denne bjørneformasjonen som en av illustrasjonene. Denne fjellformasjonen er borte i dag, og det sies at den ble sprengt i lufta under et festlig lag blant arbeiderne da de bygde Ingierstrandveien tidlig på 1930-tallet.

Jordbærsletta: ”Jordbærsletta” ved Kolbotnvannet nær Kantorbekken har fått navn av Oscar Braaten og han bruker det i sin bok Masken. (Oscar Braaten bodde på Kolbotn 1914 – 1921). Fra Kolbotnvannet var det tidligere stor tømmertrafikk over her og ned til Gjersjøen.  I dag boligområde med 5 boligblokker.
 
Julekvelden: Visste du at det er et stedsnavn her i Oppegård som heter så? Det er en liten bergnebbe som stikker ut i Gjersjøen litt nord for Flåtestad. Mest sannsynlig har navnet sin opprinnelse fra en episode i tidligere tider om en ung jente som gikk gjennom isen en julaften (julekveld) og druknet nær bergnabben.

Navnet knytter seg også til et lite sagn. Magda Flaatestad som var aktiv på Flaatestad frem til ca. 1925 måtte ro to fremmedkarer en mørk tåkete julekveld over fra Sjeisen til flåtevika. Hun landet feil på den andre siden, men de to takket for turen og gikk rett inn i fjellet. Tro det den som kan ….

 

Kantor: Opprinnelsen til navnet er ikke kjent, men to alternativ finnes:

·        Det var vanlig å bruke topografi og natur når en skulle sette navn på ulike områder. Navnet henspiller sannsynligvis til et naturnavn basert på at bekkekanten i bekken mellom Kolbotnvannet og Gjersjøen var og er bevokst med oretrær (kant + or).

·        Navnet kommer av at dette området i sin tid lå under kirken/klosteret, og ble tildelt dets kantor som hans inntektskilde. (Kantor er navnet på en musikkleder i kirka).

 

Stedsnavn:

·        Kantorbekken: Den eneste bekk som rennet ut av Kolbotnvannet, bekken renner ned til Gjersjøen.

·        Kantoråsen: Den høyeste toppen (152 moh) mellom Kolbotnvannet og Gjersjøen, et flott turområde.

·        Kantorbråtan: Husmannsplass under Vassbonn, en av våre 17 middelaldergårder.

·        Kantorsletta: Utbyggingen ferdig i 1972.

·        Kantorveien: Vei fra Strandliveien og videre sørover til Jordbærsletta. Veien fikk sitt navn i xxxx.

 
					 
Mastemyren: I dag er det ingen spor tilbake etter denne myra, men Mastemyren lå i sin tid straks syd for bygrensen, og straks syd forbi Quality Mastemyr hotell. På selve Mastemyrområdet er nå anlagt en lokalvei kalt ”Lienga”. Myra vises på kart fra 1886 – 87.  Mastemyren ble tørrlagt ca 1955- 60. I den ble mastetømmer, som var rå stokker beregnet til master og rær på seilskip, lagt ned for å gjennomgå samme prosess som synktømmer, kanskje også hurtigere, og ble derved konservert mot råte og derfor godt egnet til mastevirke. Vi vet lite om betydningen av dette, men alle skip hadde da master og rær, tømmer fantes det godt med, og Hvervenbukta var i tidligere i tider en viktig båthavn med skipsverft. 

Pastor Løkens vei: Vei som går fra Skiveien og opp til Bekkeliveien og

Bjørkaas gamlehjem. Oppkalt etter Pastor Johan Løken, født 18. februar 1865 i Oslo. Pastor Løken og frue Signe Løken kom som pensjonister til Bjørkås (Norsetra) i 1935, og flytter til Oslo ca. 1940. I august 1936 ga ekteparet Løken en del av sin tomt (Bjørkaas 40/63) som gave til kommunen, under forutsetning av at ”Oppgård kommune forplikter sig til paa stedet snarest mulig at istandbringe og siden opretholde et velstelt og fredeligt hjem for bygdens gamle”. 31.mars1942 fikk kommunen kjøpe resten av eiendommen, den sydlige del.

 

 

Sandvad: Ligger på vestsiden av Gjersjøen, ved krysset mellom Gamle Mossevei og Roald Amundsens vei. I dag er Sandvad en asfaltert slette på begge sider av Gamle Mossevei. Tidligere lå her et ishus, se bilde under. Isskjæring var som kjent en betydelig industri. 

Historielaget søker opprinnelsen til navnet, men straks syd for Sandvadodden er det en liten sandstrand som kan være bakgrunn for navnet.

 

Sandvadbakken: Roald Amundsen vei starter som en bratt bakke med hårnålsvinger, dette er Sandvadbakken.

 

Sandvadodden: Liten odde som stikker ut i Gjersjøen

 

 Ishuset på Sandvad ved Gjersjøen:

 

 

 

Slorene i Gjersjøen (Delta- og vårmarksområde): Med ”slor” mener vi ”bløt mark” i innsjø. Slorene ligger ved utløpet av elver eller større bekker, og er dannet av slam fra disse. Når vannet stiger om høsten, ligger slorene under vann. Om våren når vannstanden synker tørker sloene opp og siv og gress vokser raskt opp. I Gjersjøens sydende strekker slorene seg fra Haugbro til Flauenberg, og er dannet av Dalsbekken, Sætrebekken og Greverudbekken. Ved Ringnes ligger Fåleslorene ved utløpet av Ringnesbekken (Vassflobekken). 

I tidligere tider var slorene svært verdifulle. Det ble fisket etter gjedde i stor stil så snart isen var gikk om våren. Om høsten drev man andejakt fra båt. Helt til etter siste krig ble deler av slorene høstet til for, og dels beitet kyr her.

 

Søster Elises vei: Vei på Slåbråten (Øvreskogen) i Oppegård syd. Elise Pedersen var kommunens første menighetssøster, og bodde i Tårnhuset i 14 år fra hun ble ansatt av kommunestyret i 1922.

Menighetssøster Elise var kjent for ikke å bruke noen fremkomstmidler, men gikk fra sted til sted. Tildelt Kongens fortjenestemedalje

Det var uenighet om veinavn i det nye boligfeltet, Øvreskogen. Både Oppegård Vel og kommuneadministrasjonen anbefalte at veinavnene skulle ta utgangspunkt i de gamle stedsnavnene for det aktuelle området. Men politikerne ville det annerledes.  ”Utvalget for kultur og oppvekst” gikk den 12. oktober 2004 inn for at de nye veiene for Øvreskogen skulle oppkalles etter kjente lokale skikkelser som hadde gjort seg bemerket i lokalmiljøet.

 

Tårnhuset: Et verneverdig hus i Kolbotn sentrum, adresse Kolbotnveien 31, og huser nå ”Gamle Tårnhuset Restaurant”. Huset ble flyttet hit i 2006 i.f.m. bygging av kjøpesenteret ”Kolbotn Torg”.

Villaen ble bygget i 1912 av Hilmar Solstad, i skråningen vis-a-vis jernbaneplattformen. 

Huset var til å begynne med uten tårn, dette kom i 1917. Da ble bygget en utsiktsplattform med flaggstang på toppen.

Villaen har hatt en rekke ulike navn gjennom tidene. På det første skjøtet het villaen ”Solborg”, men den ble like gjerne kalt ”Villa Hoelstad” på folkemunne, etter eieren. Villanavnene falt rimeligvis og sånn småningom ut av bruk, og tårnet ble retningsgivende for navnet ”Tårngården”, og etter hvert ”Tårnhuset”.

 

Kilder:

·        Oppegårds Historielags kalendre, bl.a. 1993, 1994, 2008, 2011, osv.

·        FOLLOMINNE 1992: Langs gamle veier ved Mastemyr, av Odd Ristesund

·        Oppegård leksikon av Erik Ballangrud

·        Oppegård Bygdeleksikon 2004, Oddbjørn Jonstad

·        Akershus fylkes veghistorie, OSLO 1954, ved J. Gjærum Ingeniør

 

 

 

 

 

Oppegård Historielag